27 mai 2008

Bygdevandring på Toft

Søndag 25. mai samlet bygdefolket seg på Toft for å bli bedre kjent med bygdens historie. Bygdelaget hadde invitert til bygdevandring og det ble rekordstort frammøte der hele 80 små og store møtte. Turen som ble ledet av Sveinung Toft og Kjell Nedreås, startet på Nipo på Søre Askeland og gikk like til Jotræ som lenge var det sørligste bruket på Toft.

Mye spennende fra svunne tider ble trukket fram. Sveinung Toft viste hvor det gamle klyngetunet hadde lagt og fortalte om den dramatiske hendelsen i 1738 da hele 35 hus inklusiv hovedhus, løer, uthus, smier og annet brant ned i løpet av en natt.

Det meste kjente fortidsminnet er kanskje det som ble oppdaget på Klypetunet av fallosen, en hellig hvit stein, trolig fra før folkevandringstiden. Steinen ligger nå på historisk museum i Bergen. Med et smil fortalte Sveinung at han gjerne ville ha fallossteinen tilbake til Stranda, men siden det nå går bra med det lokale folketallet, kunne vi ha den i reserve dersom skolen på Ostereidet skulle stå i fare.

Ingunn Skeie Buanes fortalte om den store samling med stein som kan være en gammel gravhaug. Midt i eget tun kunne hun peke på gropesteiner og gamle steinheller med inskripsjoner.
For de minste var nok kaninhuset mer interessant.



Ingvar Toft fortalte om hvordan ”Dei sø” bodde og levde på gården i tiden rundt 1930-1950.

Fortsatt er det mange hus og løer på Stranda som har nyttet materialer fra de gamle Mykingkirkene.
På Utlabøen åpnet Ole Andersen (Olemann) løen sin. Løen har gammelt reisverk fra rester etter Mykingkirkene og tømmeret er preget med riss og tegninger.
Da riksantikvaren for en tid tilbake var på besøk i løen, kunne han fortelle at treverket trolig sto på rot så tidlig som på 1100-tallet.

Kjell Nedreås fortalte blant annet om huset på "Treo", Dalabruket og Petterhaugen som for mange har vært vendeplass for turer langs fylkesveien.

Jotræ (Paradis), den "løyndomsfulle" plassen på Stranda, som Sveinung kalte stedet, var virkelig et idyllisk og sjarmerende sted like ved sjøen. Her var fredfullt og ideelt for en 20 minutters pause og saftstasjon.

På Hagastykket litt lenger sør, fortalte Ingvar Fykse om sin bestefar som var ukependler med jobb i Bergen. Reisen til byen den gang var vesentlig lengre enn i dag. Først til fots til Ostereidet og så videre med båt. Arbeidsukene var lange og uten lørdagsfri. Gården hjemme ble drevet av bestemor.

Etter å ha vandret tilbake til Klype, serverte bygdalaget gratis betasuppe, hjemmelaget av damene bygdelagsstyret. Suppen kunne nytes enten ute i fineværet eller inne i uthuset til Sveinung, for de som ville ha det litt svalere.

Se filmklipp bygdevandringen.